Fylkesleder Karen Brasetvik åpnet fagdagen med å informere om aktuelle saker fra NSF. Det handlet om årets mellomoppgjør, kommune- og fylkestingsvalget, rapport fra landsmøtet og veien videre når NSF Østfold legges ned og NSF Viken blir etablert. Vedlagt finner du både hennes og de andre forelesernes foiler.
Hva er egentlig sykepleie – og hva er det sykepleiere kan som ingen andre kan?
-Sykepleiere hjelper befolkningen med å opprettholde helse, gjenvinne helse ved sykdom, mestre et liv med kronisk sykdom og sikre en verdig alderdom og død. Vår kompetanse strekker seg fra omsorg og lindring til høyteknologisk overvåkning og behandling, til koordinering av helseteam og samhandling med andre deler av helsetjenesten. Vi har en viktig og meningsfull jobb, men det knaker i sammenføyningene. Sykepleiere forlater yrke sitt, det sløses med sykepleiernes kompetanse, kommunene sliter med å rekruttere nok sykepleiere. Hva kan vi sykepleiere gjøre med det?
Slik innledet NSFs fagsjef Kari Bugge sitt foredrag om hva sykepleie er og hva som er sykepleiernes plass i helsetjenesten. Hun viste til at vi som sykepleiere er gode på å tilpasse oss og fylle samfunnets behov. Samtidig må sykepleiere få en tydeligere rolle og ansvar – og det må vi selv bidra til å få.
Sykepleierutdanningen – med samfunnet for fremtiden
Av Høgskolen i Østfolds (HiØ) 7.700 studenter er 12 prosent knyttet til sykepleierutdanningen, kunne Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, sykepleier, professor og rektor ved HiØ, fortelle. Årlig utdannes det cirka 150 sykepleiere i Østfold. Høgskolen har vært utfordret på å ta opp flere sykepleierstudenter med henvisning til den store sykepleiermangelen og de høye søkertallene til utdanningen. HiØs rektor understreket at undervisningskvalitet er viktig. Mangel på gode praksisplasser, samt EU-direktiv som krever at halve utdanningen er i praksis, begrenser hvor mange utdanningsplasser HiØ kan ha for sykepleiere. Det stilles også karakterkrav for å kunne studere sykepleie. Skolen kan ikke tilby alle som vil, en studieplass. Desto viktigere blir det å tenke på hvordan skolen bruker de ressursene den har. Og for helsetjenesten er det viktig å tenke på hvordan man bruker de sykepleierne man har.
I tillegg til å informere om den nye sykepleierutdanningen som starter opp høsten 2020, var rektor opptatt av mulige strukturendringer innen høgskoler og universitet. Når regioner endres, kan tilgangen på studenter endres. Dersom HiØ skal slås sammen med et universitet; hvilke utdanningstilbud vil det fortsatt være i dagens Østfold? En annen utfordring HiØ allerede har erfaring med, er å skaffe nok kvalifiserte søkere til viktige utdanninger. Høsten 2017 startet det første kullet ved HiØ på masterutdanning i avansert sykepleie til kronisk syke. En viktig utdanning for å møte dagens og fremtidens behov for helsetjenester i en befolkning som lever stadig lengre, men der det vil være flere kronisk syke. I 2017 var det nok søkere til å fylle en klasse. I 2018 var det kun fem søkere. I 2019 var det ikke nok søkere til å starte opp med denne masterutdanningen. Skal utdanningstilbud bestå, må de også brukes. Østfolds arbeidsgivere må sende sine sykepleiere på videreutdanning og masterløp. Det er viktig for å rekruttere og beholde sykepleiere, for å utvikle helsetjenesten - og det vil bidra til kritisk tenkning og debatt både på arbeidsplassen og i samfunnet, understreket HiØs rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.
Enerom eller flersengsrom? Hva mener pasientene?
Da Sykehuset Østfold åpnet i 2015, var det det første sykehuset i landet som hadde kun enerom. Senere har det blitt brukt som standard for fremtidige sykehusbygg, selv om det ikke foreligger noen forskning som sikkert kan konkludere med hva som er å foretrekke av enerom eller flersengsrom.
Anne Karine Ø. Roos er sykepleier og avdelingsrådgiver ved Sykehuset Østfold. Sammen med forskere fra HiØ har hun forsket på hvilke erfaringer pasienter har med enerom og flersengsrom. Studien gir så langt ingen klar konklusjon. Den viser at pasienter som havner på flersengsrom med medpasienter som er mer like dem selv og som de kommer godt overens med, ikke har noe imot å dele rom. Verre er det å dele rom med en alvorlig syk eller dement medpasient. Pasienter som har ligget på flersengsrom har gjerne rike beskrivelser av sine medpasienter, men vet lite om sykepleierne. Pasienter som har erfaring med å ligge på enerom på det nye sykehuset på Kalnes, er også delte i sin oppfatning. Noen er godt fornøyd med enerom – andre føler seg mer ensomme. Det gjelder særlig eldre og sengeliggende pasienter. Enerom gjør pasienter mer avhengig av sykepleierne. Til sammenlikning med intervjuene med pasienter med erfaringer fra flersengsrom, har pasienter som har ligget på enerom ofte rike beskrivelser av sykepleiere de har møtt. Medpasienter har de knapt nok sett. Studien viser at det er grunn til å anta at sykepleiere som jobber på sykehus med enerom, må være forberedt på å imøtekomme pasientenes behov for sosial kontakt på en helt annen måte enn der pasientene ligger på fellesrom. Så langt tyder studien på at det kan være lurt å satse på både enerom og flersengsrom i fremtidens sykehus. Nå skal Anne Karine Ø. Roos og hennes medforskere undersøke hva sykepleiere på post mener om enerom.
Faglig ledelse – en utfordring i sykepleietjenesten
- Ledere må jobbe med fag, ikke kabal! Faglig ledelse handler om å utvikle en fagkultur. Når det gjelder rammer og føringer for ledere, kommer lovverket først, deretter etiske retningslinjer. På tredjeplass havner budsjettet. Vi trenger mer ledelse og mindre styring i sykepleietjenesten. Det understreket Rita Jakobsen, sykepleier og professor ved Lovisenberg diakonale høgskole, i sitt foredrag. Hun er opptatt av faglig ledelse og sammenhengen mellom ansattes kompetanse og kvalitet i sykepleien. Etter å ha undervist sykepleierstudenter i mange år jobber hun nå med å videreutdanne sykepleiere på høgskolens masterutdanning i avansert klinisk sykepleie. Her har hun en klar bestilling til studentene; de må kunne argumentere. Som sykepleier og som leder kan man ikke bare skylde på for lite bemanning og for lite penger. Man må kunne argumentere for hva det betyr i praksis og hvilke konsekvenser det vil ha for pasienter og ansatte. Slik kan man bidra til å utvikle sykepleietjenesten også på egen arbeidsplass.